Slik nevner dere ønskelisten i bryllupsinvitasjonen

Gjestene vil vite hva de skal gi dere. Det vanskelige er å si det uten at invitasjonen ser ut som en handleliste. Med feil ordlyd virker det grådig. Med riktig ordlyd har dere bare spart tante Randi for en tur på Kitch'n uten anelse om hva dere trenger.

Hold ønskelisten ute av selve invitasjonsteksten

Invitasjonen handler om at dere gifter dere og at gjestene er ønsket. Ønskelisten hører hjemme på et eget lite kort i samme konvolutt, eller som én linje helt nederst, etter praktisk informasjon om sted og påmelding. Aldri i første avsnitt. Skriv kort: hvor listen finnes, og at gaver er frivillig.

Ordlyden bør være like varm som resten av invitasjonen. «Vi har laget en liten ønskeliste, i tilfelle noen lurer» eller «Det viktigste er at dere kommer. For dem som vil gi noe, ligger det en ønskeliste på …» gjør begge deler: gjestene forstår at gaver er valgfritt, og de vet hvor de skal se.

Hvor dere sender folk når listen ligger på nett

Når dere lager en bryllupsønskeliste på nett, tar dere med adressen på kortet, eller en setning om at listen ligger på bryllupssiden. En liste på nett lar gjestene se og reservere fra sofaen i Bodø, og de trenger ikke gå innom en bestemt butikk. Det er grunnen til at de fleste par velger det nå.

En egen bryllupsside fungerer godt sammen med kortet. Nevn siden i invitasjonen, og legg alt om ønskelisten der. Da har dere plass til å forklare at dere helst vil ha bidrag til reisen, og dere kan oppdatere listen underveis uten å trykke nye kort.

Feil som gjør gjestene ukomfortable

Save the date-kortet skal bare ha dato og sted. Kommer ønskelisten allerede der, ser det ut som gaven er poenget med kunngjøringen.

Ikke snakk om pris. Det er helt greit at listen har ting fra 200 kr til 5 000 kr, men setninger som «vi foretrekker gaver fra den eksklusive listen», eller en liste som bare har dyre merker, setter studievennene i en kjip situasjon. Sett noe rimelig på listen, og si ingenting om beløp i invitasjonen.

Å ha lister hos fem ulike butikker er også vanlig, og slitsomt for gjestene. Én liste der dere kan lime inn lenker fra Kitch'n, Bolia og den lille keramikeren i Stavanger, er enklere for alle enn fem kontoer å holde styr på.

QR-koder og muntlig beskjed

En QR-kode på kortet som går rett til listen, fungerer for gjester som ikke gidder å skrive inn en adresse. Noen par dropper det trykte helt og lar foreldrene og forloverne svare når folk spør. Det blir mer personlig, og folk spør alltid. For små bryllup med tretti gjester holder det å nevne listen i en melding til dem som spør, eller rundt middagsbordet hos svigerforeldrene.

Formuleringer som fungerer

«At dere kommer, er den største gaven. Skulle noen likevel ønske å gi noe, har vi laget en liten ønskeliste på [adresse].» Eller kortere: «Ønskeliste finnes på [adresse], for dem som vil.» Begge er vanlige på norske invitasjoner, og ingen av dem får noen til å heve øyenbrynene.

Vil dere heller ha penger til bryllupsreisen eller til boligen, si det direkte og høflig: «Vi har allerede det vi trenger til hjemmet. Den som vil gi noe, kan bidra til bryllupsreisen til Japan på [adresse].» Konkrete mål gjør det lettere å gi enn en generell «pengegave».

Uansett ordlyd bør det stå én setning som gjør klart at gaver ikke er forventet. Så holder det. Tre setninger om hvor takknemlige dere er, blir fort for mye.

Når dere har bestemt hvordan dere vil si det, kan dere opprette bryllupsønskelisten og legge adressen på kortet før invitasjonene går i posten.