Slik holder du oversikten over juleønskelistene i en stor familie

Sju barnebarn, tre svigerfamilier og en familiegruppe på Messenger som er stille hele november og eksploderer 18. desember. Slik ser jula ut i mange storfamilier. Uten et system ender det med at ett barn får tre like Lego-sett, mens fetteren på 15 blir glemt av alle.

Slutt med lapper, tekstmeldinger og hukommelse. La hver i familien ha sin egen juleønskeliste som alle de andre kan følge, og be folk fylle på gjennom hele året. Det fungerer best når dere lager en juleønskeliste per person og deler lenkene i familiegruppen én gang, i oktober.

Be folk legge til ting når de kommer på dem, i stedet for å vente til desemberstresset. Da får dere et tydeligere bilde av hva folk faktisk vil ha, og dere rekker å handle på salg i november. Be også om farge, størrelse og prisklasse, så ingen står i butikken og gjetter skostørrelsen til svigerinnen.

Sett et budsjett, og si det høyt

Store familier trenger klare grenser for hvor mye som skal brukes, ellers blir jula dyr fort. Sett ulike beløp for ulike grupper: ett for nærmeste familie, et lavere for fjernere slekt, og en aldersbasert grense for barna. 300 kroner per barnebarn og 500 for søsken er et vanlig utgangspunkt.

Fortell de eldste barna hva budsjettet er. Da kan de prioritere sin egen liste og forstå at de får én større gave i stedet for fem små. En fjortenåring som vet at rammen er 1 000 kroner, setter opp ett par hodetelefoner, og ikke tolv ting til 200.

Noen familier kjører temaår for å holde utgiftene nede. Ett år med én stor gave, neste år bare opplevelser, eller et år der alt skal være hjemmelaget eller gitt til en organisasjon.

Koordiner med besteforeldre, tanter og onkler

Når fem voksne vil kjøpe til de samme barna, blir det dobbeltgaver med mindre alle ser hva som er tatt. Delte lister løser det. Den som kjøper, reserverer gaven, og barnet ser ikke hvem som har gjort det.

Til større samlinger er det verdt å tenke nytt om hvor mange gaver som kjøpes. Ta én trekning for de voksne, så hver person kjøper én gave til 500 kroner i stedet for åtte til 150. Barna får fortsatt fra alle. Dere kan organisere hemmelig julenisse på nett, så får alle navnet sitt på e-post og ingen trekker seg selv. Sett en frist for å reservere gaver, to til tre uker før jul, så det er tid til å handle uten dobbeltkjøp lille julaften.

La verktøyet holde oversikten

En liste på nett oppdateres med én gang noen reserverer, hindrer dobbeltkjøp og lar tanten i Tromsø legge til ideer uten å ringe. Velg en løsning der folk kan reservere uten at eieren ser hvem som gjorde det. Ellers er overraskelsen borte for de som er nysgjerrige nok til å sjekke.

Feirer familien flere anledninger i året, ha egne lister for bursdager og konfirmasjoner, så dere slipper å bygge systemet opp igjen hver gang. Lim inn lenken til produktet i det øyeblikket du ser det, så hentes navn, bilde og pris av seg selv. Ideer forsvinner fort hvis du venter til kvelden med å skrive dem ned.

Planlegg logistikken også

Storfamilie betyr flere leveringer, flere butikkturer og flere ting som blir utsolgt. Start tidlig med alt som må bestilles fra utlandet eller lages på bestilling.

Oppbevar kjøpte gaver etter mottaker, i merkede poser eller på faste hyller i boden, og hold en løpende liste over hva som er kjøpt og hvor det ligger. Den vanen alene hindrer panikken 22. desember over gaven du vet du kjøpte, men ikke finner.

Å spre innkjøpene over flere måneder i stedet for én stor runde i desember er også snillere mot kontoen.

Dere kan lage en juleønskeliste nå og la hele familien fylle på lenge før julerushet starter. Da er det meste reservert før første søndag i advent.